Varden
Grimsa, Nasjonal turistveg Rondane
Collaboration
Frans Nygaard
Rakel Emilie Emhjellen Paulsen
Oskar Aronsen
En varde betegner en oppstabling av stein som tjener som merke for å markere en sti, en grense eller et målpunkt. Begrepet benyttes også på en vete, som fra gammelt av kunne være et vakttårn eller et sted hvor det ble gjort i stand ild for å varsle over lange avstander.
Varden ved Grimsa er et tydelig landemerke i dalføret Atndalen øst for Rondane nasjonalpark. Den ligger der riksveg 27 møter Grimsaelva, omgitt av brede fjellvidder og bratte topper. Varden markerer et område for rast, naturopplevelse, utsikt og hvile langs den 9 mil lange strekningen mellom Folldal og Ringebu.
Bearbeidingen av landskapet i forslaget har sitt utspring i hvordan isen har formet stedet. Ved skyving og oppsamlig av løsmasser er situasjonen strammet opp og avgrenset. Dette holder grunnarbeidet til et minimum. Planavgrensingen har tatt hensyn til eksisterende traseer hvor naturen allerede har måttet vike for trafikk. Dette skåner den sårbare arten kvitkrull (reinlav) fra ny unødvendig påkjenning.
Området er delt i inn to soner; kort rast og lang rast. Sonen for kort rast ligger i nær tilknytning til fylkesveien. Her kan besøkende parkere bilen, bruke toalettet, gå opp i utsiktstårnet og oppleve den brede dalen og Grimsaelva fra et annet perspektiv. Ved moreneryggen, der rasteplassen møter skogbrynet, kan man spise et måltid eller ta en hvil på de anlagte benkene.
Sonen for lang rast befinner seg 100 meter innover i landskapet, i nær tilgang til Grimsaelva. Stedet er i dag hyppig brukt at besøkende med bobil. Sonen er delt i to med en parkeringsplass der besøkende kan parkere bil i le av vind og i nærhet til skogbrynet. I retning mot elva er det anlagt en bålplass, benker og bord for rast.
Varden rommer HCWC, WC, et teknisk rom og et vindfang. En spiraltrapp gir deg tilgang til taket for utsikt, samt et nærmere blikk på de ulike
geologiske oppover i fasaden. Fasadene er bygd opp av gabioner fylt opp med stein. Gabioner krever lite vedlikehold og er meget slitesterke.
Komposisjonen av de ulike bergartene i fasaden er en abstraksjon av en kubisk berggrunnsprøve fra Folldal. Bergartene i fasaden er kvartsitt, grønnskifer, grønnstein, metaarkose, ryolitt, fylitt og trondhjemitt. Gabionene hviler på stålhyller montert på en innvendig stålkonstruksjon.
Innerkledningen består av frostet glass slik at lys kan slippe inn og ut gjennom sprekker i gabionsveggen. Det er brukt selvrensende glass som holdes rene ved nedbør. Dette gir minimalt behov for vedlikehold. Ved behov kan likevel rister i taket fjærnes for manuell rengjøring.
Det tekniske rommet er opplyst og fungerer som en lanterne som lyser opp toalettene og fasaden. Lyset som flommer ut gjennom gabionsveggen på kvelden gjør rasteplassen synlig fra avstand og gir området nødvendig belysning i mørket.
Armaturer, vask og detaljer er utført med kobber. Dette refererer til gruvedriften i Folldal. Dekket er støpt og slipt betong med tilslag av lokale bergarter. Vindfanget er utstyrt med en benk der besøkende kan vente i le mot vind og vær.
